Likt skal behandles likt. Man blir ikke behandlet likt for likt når man straffes for å bruke et rusmiddel som er mindre farlig enn et rusmiddel som er lovlig.
Likt behandles heller ikke likt når man blir fratatt sertifikat for manglende edruelighet på grunnlag av at man bruker cannabis en gang i uka eller for den saks skyld hver dag, så lenge man aldri kjører påvirket, og ellers ikke har personlige problemer med bruken. Man mister ikke sertifikatet hvis man tar et glass eller to med rødvin til middagen hver dag. Det er bevist ut over en hver tvil at påvirkning av cannabis er langt mindre trafikkfarlig enn påvirkning av alkohol.
Likt behandles heller ikke likt når man har satt påvirkningsgrensen i de «de faste grensene» for ruskjøring kunstig lavt i forhold til alkoholpåvirkning. Man kan oppnå 10(!) i promille (omregnet til promille alkohol) etter å ha røykt en joint, og man kan i noen tilfeller måle tilsvarende 3 i alkoholpromille dagen etter, mer enn 24 timer etter inntak. En av de fremste forskerne på området har uttalt:
https://www.eurekalert.org/pub_releases/2018-01/cp-dar011818.php?fbclid=IwAR0o_ycTvl0IuxZAi-9MMzTIHY5A4UlvMknUjuIveIArH8M1lfEGdoG4Q8o
§102 brytes fordi §98 brytes. Likt behandles ikke likt, og derfor fortar man ulovlige ransakelser på ulovlig grunnlag. Hadde man fulgt intensjonen bak §98 ville enhver ransakelse som bygger på besittelse av cannabis til eget bruk, eller bruk av cannabis være fullstendig irrelevant som ransakelsesgrunnlag. Likt skal som sagt behandles likt. Rusmiddel= rusmiddel.
Farlighetsgraden av cannabis er som sagt lavere enn for alkohol, så man kan ikke bruke farlighet som grunnlag for forskjellsbehandling. I tilfellet cannabis/alkohol blir cannabisbrukerne aktivt diskriminert. Grunnen til at jeg begrenser meg til å sammenligne alkohol og cannabis er at her er risikoforholdet avklart. For andre rusmidler er ikke nødvendigvis dette forholdet like lett å avklare.
Man ser nå i rusreformdebatten at mange vil beholde straffelinjen. Man bryter dermed barnas rettigheter nå man kriminaliserer dem for bruk og besittelse av et rusmiddel som bare skader dem selv. Bruddet på grunnloven er dobbelt fordi man først ikke har klart å beskytte barnet fra å komme i kontakt med rusmiddelet, for så å ulovlig kriminalisere barna for en handling som kun er til skade for dem selv. På denne måten gjør man også dobbel skade ved at man påfører barna en tung ryggsekk med rulleblad og stigmatisering som de må bære på resten av livet. Kriminalisering med et stort svart marked gjør det enklere for barn å komme i kontakt med rusmidler enn hvis markedet var regulert. Da ville politiets arbeid begrense seg til å hindre og straffe personer som selger rusmidler til barn.
Hentet fra høringssvar fra Norges institusjon for menneskerettigheter:
Det er dessuten viktig å understreke at barnekomiteen i 2005 ga Norge blant annet de følgende anbefalingene vedrørende narkotikamisbruk:(1)
«(a) Strengthen efforts to provide children and parents with accurate and objective information about the harmful consequences of substance abuse;
(b) Ensure that children using drugs and narcotics are treated as victims (not as criminals) and are provided with the necessary recovery and reintegration services;
(c) Expand the project on prevention of drug abuse problems among children and adolescents to cover more municipalities.»
(1) Consideration of Reports Submitted by States Parties under Article 44 of the Convention – Concluding Observations: Norway, 21. september 2005, FN-dokument CRC/C/15/Add.263, se avsnitt 43 og 44.)
