I kjellervinduet kunne de to lensmannsbetjentene se et mystisk lys i speilet, en vifte og noen skumle planter på bordet. De valgte å gå fra ”åstedet” uten å gjøre noe. Etter 3 uker skriver den som ble satt som etterforsker rapporten. Det er første gang jeg har hørt at politiet forlater stedet, etter at de har observert planter de mener er cannabis, uten å ta seg inn på ferskt spor. Dørene i huset var i tillegg åpne.

Opptakten til historien var at disse betjentene kom til min gård 19 april 2016 for å levere en stevning til en rettsak. Ingen ting gikk helt bra i denne historien. Jeg var ikke hjemme, og ingen hadde på normalt vis varslet meg om at jeg skulle i en rettsak. De var på gården på siste dag for varsling, fredag, rettsaken skulle gå i Oslo mandag. Gården ligger ytterst i Hardanger.

Da jeg kom i kontakt med lensmannskontoret var rettsaken allerede i gang. Og rettsakens formann nektet å stoppe saken, til tross for at jeg ikke var lovlig innkalt. Dommen ble selvfølgelig anket til høyesterett som ga oss medhold, og sendte saken tilbake til lagmannsretten.

På lensmannskontoret i Fusa grublet man fælt over disse skumle plantene man hadde sett i speilet. Hva skulle man gjøre med dette? Lite ante de om at det var selleriplanter de hadde sett, de hadde jo sett fanden på høylys dag. Man kan jo bare spekulere, men noen har nok snakket med noen, for ca 4 uker etter åpenbaringen finner man endelig ut at man må be en dommer om ransakelsesordre. Så venter man enda 3 uker til 7. Juni, den dagen jeg står i retten som saksøker mot staten og politidirektoratet for å få tilbake mitt førerkort.

Minnet har satt seg fast. I lunsjpausen av rettsforhandlingene, førerkortsak Borgarting, får jeg telefon fra gårdsgutten. Narkorazzia på gården. Når jeg kommer inn i salen kikker jeg på regjeringsadvokaten. Vet hun dette? Jeg tror ikke det, kanskje bare noen svært velvillige medhjelpere som prøvde å få noe mer på meg for å torpedere min sak. Ikke vet jeg, det blir jo bare spekulasjoner.

Uansett, det er vanskelig å tenke på det som tilfeldig at de slår til samme dag som jeg er i Borgarting lagmannsrett i sak mot politidirektoratet.

Under razziaen treffer de på gårdsgutten en mann fra Skottland som har bodd på gården i 6 år. De treffer ikke tre andre personer som er på gården, men som ikke var inne da politiet kom. De oppdaget politiet før politiet oppdaget dem. Derfor holdt de seg naturligvis på avstand fra det selsomme dramaet.

De roter rundt på gården, klipper noen skilter av et par biler som stod til reparasjon og som derfor manglet EU kontroll. De finner også 50 gr hasj og 20 gr pot i vaskerommet på gården. Dette vaskerommet er fellesrom for 7 mennesker, og det var jo meget sannsynlig at jeg skulle reise til Oslo og la hasjen være igjen der. Hva jeg vet om denne hasjen lar jeg ligge, jeg vet selvfølgelig minst mulig i en slik situasjon. Jeg ser ingen grunn til gjøre etterforskningen for politiet. Spesielt under slike suspekte omstendigheter.

Selleriplantene i det mystiske lyset med viften i kjelleren var plantet ut. Nå var det salaten sin tur. Og jointen de hadde sett i askebegeret gjennom vinduet viste seg å være tobakk med liqoricepaper, skottens spesialitet. Ja det ble litt av en fangst. 50 gr hasj som ingen vedkjenner seg, 20 gr pot som ingen vedkjenner seg, og tre bokser med noen rester av lovlig medisinsk cannabis, ja og så noen bilskilt da. Kjempefangst for 6 politifolk med to narkobikkjer.

Slik må det jo bli tiltale av ”okkesom”. Joda, og rettsak også. Jeg har i dag den 20 oktober vært i Bergen tingrett tiltalt for besittelse av 57 gram hasj og 21 gram pot som økte til 38 gr hos kripos av en eller annen uforklarlig årsak. Det normale er jo at det forsvinner litt på politiets lager ikke at det øker. Jeg forklarer som sant er at ingen ting av dette er mitt, og at jeg ikke har villet forklare meg fordi politiet heller ikke ville forklare hvorfor de i det hele tatt kom. Jeg ville jo ha en forklaring på hva som var bakgrunnen.

Jeg hadde tatt kontakt med lensmannen to ganger for å få vite hva som var grunnlaget for ransakelsen, hvor lensmannen bare svarte at folk med et slik rulleblad som meg kunne forvente en slik aksjon. Jeg var jo interessert i få vite hvem som hadde valgt tidspunktet da jeg stod i retten i Oslo, jeg syntes det var et meget suspekt tidspunkt, nesten to måneder etter at lensmannsbetjentene gjennom et speil hadde observert det de trodde var cannabis i et mystisk lys med en mistenkelig vifte. Dette er derfor anmeldt til Spesialenheten for henleggelse av politisaker, som henla saken. Klage til Riksadvokaten som henla saken. Begrunnelse, ransakelsesordren var lovlig…….

Nå er jeg litt klokere. I løpet av rettsaken fikk jeg litt innblikk i politiets arbeide. Lensmannsbetjenten som var aktoratets vitne kunne ikke komme, så han vitnet pr telefon.

På spørsmål fra advokat om hva han tenkte da han stod på trappen min og så skumle planter i et skummelt lys med en skummel vifte svarte han at han ikke riktig husket, det var jo lenge siden. De kjørte jo tilbake til lensmannskontoret, og der ble det diskutert…. På spørsmål om når det ble skrevet rapport, husket lensmannsbetjenten heller ikke. I alle fall ikke før min advokat sier at rapporten er datert 3 uker etter at de hadde hatt åpenbaringen gjennom kjellervinduet.

På spørsmål om hvorfor det ikke ble skrevet rapport med en gang husket heller ikke lensmannsbetjenten. Vi fikk en lite troverdig forklaring om ressursmangler osv. Neste spørsmål var hvem som var etterforskningsleder? Det husket heller ikke betjenten, før han får bladd litt i papirene. Joda, det var ham.

Det alt dette forteller er at det ikke var det lokale lensmannskontoret som stod bak stuntet. Ingen venter tre uker med å skrive rapport, hvis man ikke venter på noe eller noen. De har jo ringt til et sted for å få råd om hva man skulle gjøre. De har fått beskjed om å avvente. Etter tre uker har noen fått en lys idé. Hvem disse noen er kan man bare spekulere om, men vi vet at jeg er i krig med forvaltningsavdelingen i politiet Bergen, og vi vet at NNPF godt kunne ønske mitt hode på et fat. Jeg har sågar fått høre at jeg står som nr.1 på en uoffisiell liste over de mest hatede personene til NNPF. NNPF har noen tusen medlemmer, så det blir jo litt vanskelig å utpeke hvem av haterne som har stått bak stuntet. Det er uansett ikke det lokale lensmannskontoret. Så mye forstår jeg.

Datoen for razziaen var heller ikke tilfeldig valgt. De valgte samme dag som jeg var i Oslo i Borgarting lagmannsrett i en sak jeg har reist mot samme gjengen. Her representert ved politidirektoratet. Noen ønsket tydeligvis å ramme meg på denne dagen, snart to måneder etter at lensmannsbetjentene så det mystiske lyset og viften.

Jeg skal gjøre historien kort. Etter lunsjpausen trakk aktor tiltalen, jeg ble frikjent.

The shit hits the fan……