Mange lurer på hva som skjer i førerkortsakene, og hva jeg tenker å gjøre frem mot valget 2021. Jeg skal nå prøve å svare på begge deler.

Det har vært en vanskelig tid med lite overskudd til å holde gang i skrivingen. Kriminalomsorgen har vist seg fra sin verste side både mot meg personlig og generelt i forbindelse med håndteringen av korona.

12. mars ble både permisjoner og besøk inndratt for alle innsatte, til tross for at landets fanger faktisk allerede er i permanent karantene. Ingen befolkningsgruppe i Norge lever under strengere regulering. Faktum er, og har i praksis vist seg, at de ansatte i kriminaomsorgen representerer den største smitterisikoen.

Akkurat som i førerkortsaken er jeg blitt utsatt for negativ spesialbehandling av kriminalomsorgen: Da jeg i fjor sommer søkte om frigang til studier, ble nektet på grunn av alder. Jeg har likevel klart å gjennomføre studiene, med gode resultater. Når jeg nå har oppnådd tid for prøveløslatelse, halv tid, opplever jeg at søknaden tar 3 måneder på å bli behandlet, slik at jeg underveis oppnådde muligheten for hjemmesoning. Jeg søkte om hjemmesoning 1 måned før tiden ble oppnådd, 23. august, men har enda ikke fått svar nå 16.september.

Dette betyr at jeg har tre søknader hengende i luften – søknad om halv tid, søknad om hjemmesoning uten fotlenke og med fotlenke. Søknaden om halv tid betinger spesielle omstendigheter som absolutt burde være tilstede: En side av saken er mine problemer med PTSD som i seg selv har gjort soningen skadelig for min psykiske helse. Koronatiltakene har forsterket den skaden jeg er påført. Dette er dokumentert ved innleggelse på Solli Distriktspsykriatiske sykehus i sommer. Jeg har i tillegg gjennomført soningen uten anmerkninger. Jeg har dessuten gjennomført studier ved Universitet i Bergen med eksamenskarakterene på A og B til tross for kriminalomsorgens sabotasje.

Da koronatiltakene ble igangsatt, søkte jeg om soningsavbrudd for å unngå å bli satt i total isolasjon. Dette ble avslått, noe som til slutt resulterte i innleggelse i psykiatrisk sykehus, som nevnt. Det finnes nok av spesielle grunner i min sak. Nok om det

Førerkortsaken

Lagmannsretten ble som kjent sabotert ved at man puttet meg i fengsel rett før. Jeg hadde ingen mulighet til å gjøre gode forberedelser, og det var en stor kraftanstrengelse bare å møte i retten. Min psykiske helse var ikke god, og jeg var i total isolasjon. Jeg klarte likevel å gjøre «gode miner til slett spill» og gjennomførte rettssaken på en tilfredstillende måte. Myndighetenes spill derimot var som sagt slett. Jeg fikk en klar følelse av avtalt spill under hele rettssaken. Det er verdt å merke seg at domstolen fremdeles velger å forholde seg til bruk av lovlig medisin skrevet ut på resept, som misbruk. På toppen av alt bruker jeg anført i dommen en tiendedel av den mengden jeg er forskrevet pr. dag, og gjennomsnittlig bare tre dager i uken.

I følge resepten kunne jeg brukt 10 ganger så mye hver dag uten at det juridisk sett kunne blitt kalt misbruk!

Her er den nye saken som ligger til vurdering hos Politidirektoratet. Får jeg ikke et vedtak innen 6 måneder fra klagedato, eller negativt svar, kan jeg ta den videre til retten:

Klage ny førerkortsak mot Politidirektoratet 2020

Samfunnspartiet og stortingsvalget 2021.

Jeg stiller meg til rådighet hvis det er mange nok som viser interesse for dette. Jeg er ikke interessert i å bli politiker, men jeg har en sak jeg brenner for. Denne saken vil jeg stå opp for.

I 2017 ble jeg kritisert for å stille med kun én sak; legalisering av cannabis og generell avkriminalisering av bruk av alle rusmidler.

Jeg mener fremdeles at det er riktig å stille med én sak.

Hvis vi skal bli mange nok til å få politisk gjennomslag må vi starte en tverrpolitisk aksjon. Denne saken tilhører ikke høyre-venstresiden i norsk politikk. Jeg befinner meg også personlig et sted midt mellom. Jeg er gårdbruker og selvstendig næringsdrivende med krav om liberale forhold for privat eierskap og privat initiativ, men på den andre siden sterke forbindelser til sosial rettferdighet og rettferdig fordeling. Det ene utelukker ikke det andre. Jeg kan derfor representere begge sider. Det vil også være å representere meg selv. Det sitter i ryggmargen. Alt for lenge har myndighetene kunnet drive en splitt og hersk-politikk overfor oss som har et liberalt og rettighetsorintert syn på personlig bruk av rusmidler.

Vi trenger minst en stemme på stortinget som er kompromissløs i legaliseringsspørsmålet; som ikke forhandler bort dette for å oppnå andre ting.

Den eneste måten å få til dette på er at det klargjøres fra start av at legaliseringssaken er viktigst. Det vil komme mer informasjon etter hvert.

Dere kan begynne med å klikke liker på: https://www.facebook.com/samfunnspartiet2021