Da jeg postet plakaten «White niggers also matters» på facebook, tenkte jeg egentlig ikke så mye over at «nigger»-ordet kunne skape reaksjoner. Jeg har levd et helt liv som «Hvit nigger», definert av Ingvar Ambjørnsen (1987).

Kontekst og hvem som bruker ordet, og at det henger sammen med hvit er viktig. Jeg ville aldri akseptert at noen som var utenfor hasjrøykermiljøet kalte meg for «hvit nigger». Da ville ordet være nedsettende. Brukt av oss som er innafor definisjonen, samfunnets freaks, er det derimot akseptert, men da som en påminnelse om hvordan det etablerte samfunnet ser på oss. Hasjrøykere og rusavhengige blir sett på og behandlet som ja, «niggere». Da ligger det en ironi i det, og en påpekelse, at vi blir sett på i en «rasistisk» kontekst. På samme måte som rasister behandler mennesker med en annen hudfarge. «Hvite niggere» er en påminnelse om at dette er samme mekanismer. Det er samtidig en påminnelse til det etablerte om at dette er uakseptabelt.

Det handler om oss og dem. Det handler om stereotypier. Å behandle hele grupper på en diskriminerende måte fordi gruppen blir definert som noe laverestående. Mekanismen med å erklære grupper som laverestående  er definerende på den som definerer. Behovet for å ha noen å se ned på er en velkjent mekanisme som ofte oppstår på grunn av manglende selvfølelse. Oppdrift gjennom å tråkke på andre. Logikken er opplagt nok.

Diskrimineringen «hvite niggere» opplever i samfunnet har mange likhetstrekk med den diskrimineringen fargede opplever. Ulikheten består først og fremst i at man ikke er født som «hvit nigger». Dette gjør ikke diskrimineringen mildere. Tvert i mot. En «hvit nigger» er jo i tillegg selv skyld i definisjonen. Hvite niggere har ikke en hudfarge som skiller dem ut. Man har derfor mulighet til å leve skjult, men man har færre venner enn de fargede. I det øyeblikket man er stemplet som «hvit nigger» er man ferdig. De eneste vennene man da har er de få freakene som er definert som deg. Til og med de som bruker litt hasj av og til tar avstand fra deg, av redsel for selv å få stempelet og bli kontaminert.

Dette er frukten av systematisk stigmatisering og forfølgelse av en minoritet i samfunnet, gjerne de mest sårbare. Jeg har allerede lagt inn en betingelse for å være «hvit nigger». Det er at din ulovlige rusbruk blir oppdaget, og at du dermed blir stemplet og utestengt. Dette er frukten av forbudspolitikken. Selveste hensikten ved forbudspolitikken. Slik kan resten av samfunnet identifisere «hvite niggere» og vise hvor ille det går med dem som nyter den forbudne frukt. Svært mange som havner i denne posisjonen synker naturligvis dypere ned i rusbruk som en naturlig reaksjon på utestengelsen. 

Jeg er ikke ute på en øvelse i hvem som er størst offer,«hvite niggere» eller mennesker med en annen hudfarge. Litt innlevelse burde likevel kunne fortelle at å være hvit nigger i Norge ikke er et hakk bedre enn å være farget. Da tenker jeg på stigmaet. Rusbruken, hvis den er et problem, hvilket den ikke trenger å være, kommer i tillegg. Man blir forfulgt av politiet, og man må skjule sin «farge» for alle. Blir man identifisert som «hvit nigger» blir man kastet ut av kjøpesenter, fulgt etter i butikken, nektet adgang på utesteder, nektet arbeid og bopel. «White niggers» also matters!