Retten finner det bevist ut over enhver rimelig tvil…

Denne formuleringen er en vanlig formulering i norsk rett. Spørsmålet mitt er hva som ligger bak disse ordene og hva som er rettens mandat. En indisiekjede kan helt klart fremstå som bevis, men da snakker man om en kjede. Hva betyr en kjede, jo en sammenhengende rekke av beviser som ikke hver for seg beviser skyld, men som sammen fjerner all tvil. For at en slik kjede skal være en kjede må hvert enkelt bevis i kjeden kunne fremstå som et selvstendig bevis. Er et indisium ikke beviselig, er det også ubrukelig som indisium.

Jeg kan ta noen eksempel, funn av dna som matcher med tiltaltes. Dette er et bevis, men ikke nødvendigvis et bevis på at vedkommende har begått handlingen, uten andre bevis. Faktum er at DNA svært sjelden står på egne ben uten andre beviser. Kan ikke DNA med sikkerhet identifisere, er det ikke noe indisium i det hele tatt. Det kan finnes grensetilfeller hvor andre beviser er så sterke at en 50% sjanse for riktig identifisering kan utelukke andre.

Selv et fingeravtrykk kan være et indisium, da der kan være årsaker til at det er avsatt som ikke har noe med hendelsen å gjøre. Fotografier eller videoer er også bevis, men kun i kraft av at vi vet mer om dem. Vi må vite når bildet er tatt, man må gjenkjenne detaljer som tar bort all tvil. Når bildet er verifisert som riktig, kan det brukes som bevis, men ikke nødvendigvis på at en handling er begått eller hvem som stod bak. Det jeg beskriver er et bevis som kan brukes som indisium.

Eksempel, Bjørn Dahl ble avbildet sammen med sin samboer i Mijas på solkysten i Spania, bakfra. Bildet ble tatt med en annen telefon enn bakmannens, men ble funnet på bakmannens telefon. På samme telefon ble det funnet bilder av passene til Bjørn Dahl og samboer. Disse var tatt med bakmannens telefon. Dette beviser ikke at vi/jeg har møtt vedkommende, heller tvert imot. Hvem tar bilder bakfra, og hvem tar bilder av pass? Jo, det er folk som vil identifisere.

Dette tyder faktisk på det stikk motsatte av at vi har møtt denne bakmannen, og kan derfor ikke brukes som bevis. Dermed er det heller ikke noe indisium. Likevel bygger retten sin dom mot meg på at jeg skal ha møtt bakmannen, uten bevis for det. Egentlig ryker indisiekjeden her. Kan det ikke bevises at jeg har møtt bakmannen kan heller ikke dette nyttes som indisium på at jeg er skyldig i de handlingene jeg er dømt for. Jeg er dømt for medvirkning til oppbevaring av 94 kg hasj i utmarka på min gård i ytre Hardanger.

Jeg er dømt uten at finnes noe bevis for at jeg visste noe om dette. Kun indisier. Det viktigste indisiet slik jeg leser dommen er at jeg møtte bakmannen, hvilket absolutt ikke er bevist. Det finnes ikke ett eneste bevis for at jeg har møtt bakmannen, bare disse bildene.

Bakmannen er litauer, og jeg har hatt litauere på gården, men aldri bakmannen. Grunnen til at jeg har hatt disse litauerne på gården er at jeg i 2014 mistet førerkortet grunnet manglende edruelighet fordi jeg brukte medisinsk cannabis. Jeg brukte jungeltelegrafen for å finne noen som kunne hjelpe til på gården som hadde førerkort. Det er jo en umulig oppgave å drive en gård langt ute på landet uten førerkort. Dette var også politiets hensikt, da de til enhver tid har brukt alt de har kunnet bruke for eliminere min virksomhet i legaliseringsdebatten (legalisering av cannabis). Jeg fikk en henvendelse fra en ung litauer med førerkort som kunne komme og jobbe og bo på gården.

Denne unge litaueren hadde venner som kom på besøk, og de fikk bo i campingvogner jeg har på gården, til utleie og gjesterom. Jeg har aldri pleiet noen kontakt med disse litauerne, kun denne ungdommen som bodde i huset. De har senere leid campingvogner for overnatting, som regel en natt. Jeg har oppfattet dette som overnatting på reise til og fra jobb. Det finnes ingenting rart ved dette. Gården ligger 6 km fra en av de viktigste veiene mellom vest og øst i Norge. Siden 2015 har det hendt mange ganger i året at litauerne har brukt campingvognene mine til overnatting. Jeg har aldri tenkt at de holdt på med noe annet ulovlig enn i verste fall svart arbeid.

I april 2022 dukket en ny mann opp sammen med en jeg hadde sett før, men som jeg aldri har snakket med fordi han ikke kan norsk. Denne mannen kom ca en gang i måneden til gården, overnattet og dro igjen, hvis jeg hadde ledig plass til ham. 4. november 2022 blir han arrestert på vei mot Odda med 10 kg hasj og 400 000 kr i bilen. Jeg ble arrestert, og en venn i nabokommunen ble arrestert, og en mann i Stavanger. Politiet startet søk i skogen for å finne mer hasj. I retten fikk vi høre at de brukte 20 mann i 5 dager til å gå med spett og stikke i jorden for å lete etter skjulesteder. De fant til slutt til sammen 94 kg hasj. Mye av hasjen var av samme sorten som litaueren ble arrestert med i bilen.

I litauerens mobiltelefon finner politiet bilde tatt med telefonen, datert 31.03.2022, av innsiden på en container, hvor gulvet er åpnet. I et hemmelig rom i containeren kan man se et sort antall pakker med hasj. Antakelig 4-5 kg pr pakke og minst 50 pakker. Dette er bevis som er fremlagt i retten, funnet av mine advokater gjemt i flere tusen sider med saksdokumenter. Dette er bevis. Det beviser ikke nødvendigvis at litaueren har tatt bildet, men det beviser at det ble tatt bilde av store mengder hasj 31.03.2022. Måten hasjen var pakket på ser identisk ut med måten hasjen i skogen på gården var pakket på. Den politimannen som har kikket på beviset har til og med skrevet under bildet at han mener å kunne lese merket «Nutella» gjennom plasten på en av pakkene. Dette burde være et sentralt bevis, men ble aldri brukt av politiet fordi det ikke passet inn med narrativet. De ville jo klistre meg til hasjen i skogen, imens dette peker i en helt annen retning.

Grunnen til at dette peker i annen retning er at 31.03.2022 setter jeg meg i bilen sammen med min samboer og en venn for å dra på bilferie til Spania. Den 01.04.2022 er der et nytt bilde på telefonen, et nytt bevis, telefonen er da på gården min. Det er ikke vanskelig å gjenkjenne stedet bildet er tatt og bildet viser en vanntank på hjul stor nok til å romme minst 500 liter vann.
Disse to bildene sammenholdt, tatt med samme telefon forteller at den som har hatt telefonen har først hatt befatning med store mengder hasj pakket på samme måte som hasjen i skogen og at vedkommende dagen etterpå tar bilde av noe som utmerket kunne være en midlertidig lagringsplass for samme hasjen, før den havnet i skogen. Bildene er bare et indisium på at det var den samme litaueren som ble arrestert som hadde tatt bildene, men bildene er i seg selv beviser på at 1. Hasjen som ble funnet i terrenget på gården befant seg i en container etter eller annet sted, mest sannsynlig i Norge 31.02.2022. 2. Dagen etter etter var telefonen og personen som hadde telefonen på gården og tok bilde av et potensielt mellomlagringsted. 3. 31.03.2022 dro jeg fra Norge og om kvelden 01.04.2022 var jeg i Holland.

Hvis dette skulle være bevis for noe, så er det et utelukkelsesbevis. Det beviser at jeg ikke var i Norge da hasjen kom til Solås. Hvis man her skal flisespikke på at dette bare er et indisium, så javel, da er det et indisium på at jeg ikke visste noe om denne hasjen.

Videre, jeg drar til Spania. Der bruker påtalemakten som bevis at det blir tatt et bilde av meg og min samboer bakfra, og at det blir tatt bilde av pasene våre. Dette skal i følge påtalemakten bevise at jeg har møtt bakmannen. Faktisk er ikke dette engang et indisium på at jeg har møtt bakmannen fordi logikken i å ta slike bilder er det motsatte. Slike bilder tar man når man ønsker å identifisere noen. Det burde derfor heller vært brukt som utelukkelsesbevis, siden det ikke finnes andre indisier på at jeg har møtt bakmannen.

I Norge har vi en såkalt fri bevisførsel. Det er for meg tydelig at den har blitt for fri. Slik systemet fungerer nå ligner mer på tiden hvor hekser ble brent. Det er tydeligere enn noensinne at det er nok å tro at tiltalte er skyldig. Når man ikke stiller strengere krav til bevis enn dette, er hele rettssystemet et slags lotto. Det kan se ut som at hvis man er tiltalt, så er man skyldig. Domstolen har overlatt dømmingen til politiet. Det eneste som kan redde tiltalte er hvis han/hun får sympati.

Ja, der har jeg blitt dømt av alt annet enn mine likemenn. Med min profil som cannabisaktivist er jeg jo selveste fienden for dem som skal dømme meg. De hadde sikkert hatt mer sympati med en voldtektsmann.

Noe må gjøres med rettsreglene. Fri bevisførsel kan ikke fortsettes i den form den har nå. Vi ser resultatene, tydelig nok i min sak, fordi jeg kan dokumentere alt jeg her skriver. Justismordene som er avdekket de siste årene viser at noe er alvorlig galt, og feilen handler om det samme. Den frie bevisførselen. Fri bevisførsel fordrer at dommerne må være overmenneskelige når det kommer til objektivitet. Vi vet alle at det er umulig å plukke ut folk som har disse egenskapene. Man sier så fint at bedre at 9 skyldige går fri enn at 1 uskyldig blir dømt. Dette er iungenting annet enn en latterlig floskel.

Da må det stilles klare krav og regler til bevis, hvilket det ikke gjør i dag. Jeg er sjokkert over tilstanden. Det minste kravet må være at det som skal brukes som indisium kan bevises. Slik rettstilstanden er i dag kunne man i teorien få et prestestyre og uten å endre rettspraksis kunne man igjen bli dømt for hekseri. Staten trenger jo ikke å bevise noe som helst. Man lager bare en indisiekjede bygd på oppspinn.

Jeg har gjort research på dette. Jeg trodde ikke det var så ille selv, men man trenger ikke å bevise at indisiene stemmer. Man trekker i dommen slutninger som at, jo han har møtt bakmannen, selv om bevisene (bildene) viser det motsatte.