Lite visste jeg da jeg satte meg i lastebilen for å kjøre til Mundheim og hente materialer. Før jeg kom til Holdhus, sto en politibil parkert i et kryss. Da de så meg, startet de opp og sperret meg av før jeg kom til krysset.

Jeg ble kjørt til Bergen og satt i arresten. Etter en stund kommer en etterforsker til cellen og forteller at jeg er siktet for organisert kriminalitet og at jeg nok vet best selv hva saken gjelder.

Dette var en fredag, så de kunne holde meg hele helgen. De kjørte meg til Bergen fengsel, hvor jeg ble hentet søndag for avhør sammen med min advokat Rune Håkon Tjomsland.

Tjomsland advarte meg mot å gå så tidlig i avhør, men jeg insisterte på at jeg ville avhøres. Jeg ville vite hva jeg var siktet for.

Det er i seg selv betenkelig at politiet kan arrestere folk uten å fortelle hva de er arrestert for. «Organisert kriminalitet» er jo et samlebegrep og forteller ingenting om den konkrete handlingen som er årsak til arrestasjonen. 

Dette gjelder i enda større grad for Stavanger-mannen, som ble arrestert samme dag i en koordinert aksjon. Han ble riktignok arrestert med flere kg hasj og et større pengebeløp, likevel lite i forhold til siktelsen som allerede var utferdiget og som han ikke fikk innsikt i. I stedet ble han på vei inn i arresten vist et bilde av meg. En politimann viser han bildet og sier: «Vi trenger en sjef».

Stavanger-mannen tok ikke poenget og trodde noen hadde utpekt HAN som «sjef». Han svarte nemlig: «Hvis Bjørn Dahl mener at jeg har solgt hasj til han, så er dette løgn.» Det var nærliggende for han å tro at denne noen var meg, for han visste at saken hadde sitt opphav i politet vest, som betyr Bergen. Han kjenner heller ingen andre i Bergen som kunne vite noe om han enn meg, selv om dette ikke var tilfelle. Jeg kunne kanskje visst, fordi vi har felles venner i Stavanger, og jeg har leid ut campingvogner til litauere som har vært på vei fra A til B. (Stavanger-mannen var nemlig den som skaffet meg en litauer som sjåfør da jeg ble fratatt førerkortet i 2014 og var den som kjente litauerne. Det var sjåførens venner som senere leiet overnatting.) Dette svaret må ha kommet som en voldsom overraskelse på politifolkene som ville ha han til å selge meg, altså si noe om meg for å slippe unna selv. Slik «handel» foregår nemlig i rettsvesenet. Det var i dette øyeblikk det ble avslørt hvor på bærtur etterforskningen hadde vært. Politiet må ha hatt en hypotese om at jeg var den store sjefen og at Stavanger-mannen ville utpeke meg som det. I stedet får man en forvirret mann inn til avhør som uoppfordret sier at: «Jeg er ikke Bjørn Dahl sin sjef.»

Opptakten til denne galskapen er at norsk politi høsten 2021 får tilgang til dekryptert chat-materiale fra den krypterte serveren Sky ECC, som ble nedstengt ultimo februar 2021. I dette materialet mente politiet å ha identifisert en mann fra Hordaland og en fra Rogaland (Stavanger-mannen). I denne chatten fantes det bilder av hasj-regnskap og hasj som i utgangspunktet kunne fremstå ganske avslørende.

Politiet velger altså å følge en hypotese om at Bjørn Dahl er sjefen. I stedet for å konfrontere Stavanger-mannen med at bilder fra hans hytte er funnet i Sky ECC-materialet, prøver man å få den siktede til å si noe om meg. De har sikkert trodd på hypotesen sin, men det er ikke lett å spinne opp en historie om én man ikke har sett på 7 – 8 år. Stavanger-mannen var en venn av enn venn og et flyktig bekjentskap.

Slik kan det gå når politiet binder seg til en hypotese i stedet for å lete etter sannheten. Det er vel dette som defineres som bekreftelsesfellen.

Avhøret av Stavanger-mannen gikk parallelt med mitt. Vi var begge arrestert på en fredag men ble avhørt søndag. Jeg ble under avhøret konfrontert med at politiet hadde funnet 94 kg hasj nedgravd i utmarka på gården, og jeg ble vist bilder av litauere som skal ha vært på gården, uten at det hjalp meg mye. Jeg har aldri studert noen av disse som har leiet campingvogn for en natt; de har vært ordentlige og har betalt. Jeg har for øvrig et problem med ansiktsgjenkjennelse (såkalt prosopagnosia). Jeg avga dette avhøret pluss et avhør til i løpet av de 2 månedene jeg var varetektsfengslet. Ingenting av det jeg har sagt i avhør, har jeg måttet gå tilbake på.

Jeg slapp ut 2 måneder etter fengslingen og fikk innsyn i sakens dokumenter. Det var sjokkerende å innse at i det øyeblikk mitt navn dukket opp i etterforskningen av hordalendingen, gikk politiet fullstendig av skaftet Nå handlet det ikke lenger om innsamling av tilleggsbevis  for å bekrefte Sky ECC-indisiene mot hordalendingen, men om å få noe på selveste Bjørn Dahl. Jeg har jo med min kamp for legalisering og kamp mot NNPF og krefter i politidirektoratet pådratt meg hat mot meg selv. Nå øynet politiet en sjanse til å få stoppet meg skikkelig.

Etter dette må alt ha gått over stokk og stein. De kunne sikkert ha klart å få noen tilleggsbevis i Sky ECC-saken, men den sjansen ble sløst bort fordi alt nå handlet om å ta Bjørn Dahl. Faktum er at 9 måneders etterforskning mot hordalendingen hverken har fremskaffet nye momenter som bekrefter materialet fra Sky ECC eller gitt noen indisierekke. Politiet har ut ifra opplysninger i chatten beregnet at hordalendingen skulle ha hatt befatning med 330 kg hasj i en periode på et halvt år i 2021. (Det må føyes til at politivitne Eide forklarte at de var aktoratet som hadde regnet seg frem til 330 kg hasj noe som i seg selv er underlig da dette burde være etterforskernes oppgave). Men 9 måneders spaning, 5 videokameraer plassert på forskjellige steder og romavlytting i hordalendingens bil førte kun til oppklaring av handel med 6 kg hasj. Dette er nesten frikjennende, siden siktelsen var på salg av 330 kg i løpet av et halvt år. Hva har skjedd?

Det vi vet nå, etter rettssaken, er at de krypterte telefonene skiftet hender. Hadde politiet brukt tiden til å nøste opp i hvem som til enhver tid hadde brukt en kryptert telefon, kunne de kanskje ha siktet flere. De kunne fulgt litauerne i stedet for å følge Bjørn Dahl og hordalendingen. Da ville de sannsynligvis sittet med flere storfisk i garnet. Det de nå sitter igjen med etter 9 måneders avlytting og spionering, er 6 kg hasj solgt og 94 kg hasj lagret i skogen. Ingen vet hvem som eier hasjen eller hvem som har plassert den der. Politiet har fremdeles et gigantisk puslespill av dekrypterte chatter, og de mangler mesteparten av brikkene.

Samtidig vet vi også etter politivitne overbetjent Rosvolds forklaring i retten, at politiet har kartlagt 17 navngitte litauere som har bodd i Arendal i forskjellige leiligheter med tilknytning til den såkalte bakmannen i Spania. Hvor mange av disse man finner igjen i chatten, har ikke politiet valgt å prioritere. De sa flere ganger i retten at de har «avgrenset etterforskningen».

Denne avgrensningen gikk igjen under den 5 uker lange rettssaken og handlet åpenbart om å få noe på meg. Politiet har trafikkdata som viser at litaueren som ble tatt i Odda med 10 kg hasj og 400 000 kr i taket på bilen han hadde leid, tidligere har vært flere turer til Odda for så å kjøre tilbake til Arendal en time senere. Vi lurte voldsomt på hva dette var, og det kom frem til slutt. Der bodde en kjent skikkelse som politiet visste om, men de hadde som sagt avgrenset etterforskningen til å handle om meg. Denne mannen som bodde i Odda, la oss bare kalle ham Odda-mannen, viser det seg at kjenner Stavanger-mannen og har bodd i hytten hans i perioden for Sky ECC. Til alt overmål hadde han samme kallenavn på chatten som Stavanger-mannen – Volkeris, som betyr ulv på litauisk. Hvordan kan politiet avgrense etterforskningen når de sitter på slike opplysninger?

Det virkelig skremmende ved denne etterforskningen er at politiet holder sike ting hemmelige for advokater og tiltalte, og at skjeletter stadig ramler ut av skapet under eksaminasjonen i retten. Dette er opplysninger som kunne bidratt til belysning av skyldsspørsmål. Avgrensningen kan bedre beskrives som etterforskning med skylapper på, at politiet har gått igjen har gått i bekreftelsesfellen.

Det som er klart, som har kommet frem under etterforskningen og som det er liten tvil om, er at Stavanger-mannen er den som har hatt kontakt med litauerne tilbake i tid. Det har han tilstått til politiet. Han har også forklart seg om hvordan han fikk denne kontakten. Han har navngitt en arendalsmann og med dette tatt en stor risiko. Likevel har politiet avgrenset etterforskningen til å konsentrere seg om meg.

Under hele rettssaken har politiet desperat prøvd å sverte meg. Rettssaken er bare så vidt begynt, når aktor Herrebrøden presterer å servere en løgn. Den refereres i flere aviser og nettsteder, men Bergens Tidende er raske til å rette opp: «Den fjerde november skal den 43 år gamle litaueren som bodde på gården til Dahl ha kjøpt blant annet hansker og sperrebåndtape, ifølge Herrebrøden.» (Klippet og limt fra artikkel i Bergens Tidende .) https://www.bt.no/krim/i/B0wnve/stor-hasj-sak-i-vestland-fem-menn-staar-tiltalt-etter-funn-paa-gaard-paa-eikelandsosen 

« BT retter I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at den fjerde november skal både Bjørn Dahl og den 43 år gamle litaueren som bodde på gården hans, ha kjøpt blant annet hansker og sperrebåndtape, ifølge Herrebrøden. Dette er ikke riktig. Det var kun litaueren som skal ha kjøpt hansker og sperrebåndtape. Denne rettelsen ble gjort 29. oktober 2024 klokken 17.13.»

Dette er et alvorlig overtramp fra aktor Kristine Herrebrøden, og jeg regner med at motivet var å få meg forhåndsdømt i media. Hadde jeg faktisk vært i butikken med litaueren, ville jeg mest sannsynlig vært skyldig. Da hadde jeg aktivt deltatt i pakkingen av penger og hasj.

Dette har altså ikke skjedd. Kameraovervåkingen av gården beviser det. Det er i det hele tatt til min fordel at her har vært kameraovervåking i et halvt år, fordi overvåkingen langt på vei frikjenner meg fra siktelsen. Det vil ikke aktoratet innrømme.

Nei, de fortsetter i samme spor. Når sannheten ikke kan få meg dømt, så kan kanskje løgnene…

Under politivitne Rosvolds vitneforklaring i retten viser han frem en slags plansje over bevisene. Et av dem er fra avlytting i hordalendingens bil. Der snakker vedkommende om hasj og priser med en kamerat og sier han skal spørre BJØRN om prisene. I Rosvolds presentasjon blir Bjørn til Dahl, og hordalendingen skal plutselig spørre DAHL om prisene. Politiet utelater samtidig en viktig setning i kommunikasjonen: I setningen etterpå omtales så Bjørn som «den ungdommen». En ung mann med navn Bjørn er siktet i samme sak og vitnet også i retten. Min forsvarer tok dette for seg i utspørringen av politivitnet etterpå. Rosvold måtte medgi at jeg nok ikke kunne beskrives som noen ungdom. Dette kom også feil ut i media. I ingressen til Bergensavisens artikkel etter aktor Jørgen Henriksens prosedyre står det at  «Bjørn Dahl var lokal mottaker av 100 kilo hasj og bestemte prisene. Han hadde kontakt med bakmannen i Spania. Det mener politiadvokat Jørgen Henriksen å ha bevist.»  https://www.ba.no/krever-over-seks-ars-fengsel-for-bjorn-dahl/s/5-8-2831125   Begge deler er blank løgn og uten holdepunkter i virkeligheten. 

Jeg trodde ikke aktor hadde lov til å spekulere i en prosedyre. På dette tidspunktet var dessuten den første løgnen fullstendig avslørt. Det var ikke Dahl som bestemte prisene, men Bjørn, «den ungdommen». Når det kommer til om jeg skal ha truffet bakmannen, er også dette løgn eller spekulasjon. I dette tilfellet er det løgn, fordi det fremstilles som sannhet og avisen trykker det. Dette er aktiv forhåndsdømming. Jeg kommer tilbake til flere detaljer om bakmannen og mistanken om at jeg har truffet vedkommende.

Den neste løgnen som dukker opp i politivitne overbetjent Rosvolds presentasjon er at jeg skal ha vært i skogen med en litauer. Det blir vist en video tatt fra toppen av et fjell på andre side av dalen, flere km fra gården. Der ser man en bli som kommer opp til gården og som etter litt tid kjører halvveis ned veien mot offentlig vei. Der kan man skimte to personer som går innover en vei og forsvinner bak noen trær.  Det er jeg som viser litaueren hvilken campingvogn han kunne leie. Dette vet politiet veldig godt, fordi de plasserte et kamera ved denne campingvognen etter den episoden.

Det er et fiffig poeng ved at jeg skulle ha vært i skogen med litauere. For da jeg i første avhør ble spurt om jeg hadde vært det, kunne jeg gått på en virkelig smell hvis det stemte. Da spørsmålet kom, hadde jo politiet fortalt om videokameraene som var satt opp forskjellige steder på gården, men ikke om hvor mange eller hvor de var plassert. Hvis jeg virkelig hadde vært ute i skogen med en litauer eller to, kunne jeg altså ikke nektet. Det er fullstendig ødeleggende for troverdigheten å bli tatt i en slik løgn, så utfordringen ville vært å forklare hva jeg hadde gjort i skogen – en forklaring som også ville skapt nye problemer, for hva ville den litaueren jeg eventuelt var observert sammen med, si? Heldigvis hadde jeg ingen problemer med dette lurespørsmålet, fordi jeg aldri har vært i skogen med noen litauer. Dette lille poenget gjør det enda mer usannsynlig at jeg har noe med hasjen å gjøre. Det ville jo vært naturlig at jeg viste litauerne hvor jeg hadde gjemt hasjen deres eller vice versa hvis de hadde gjemt en leveranse til meg.

I mitt andre avhør ble det klarlagt at jeg viste vei til en campingvogn og altså ikke gikk tur i skogen med en litauer. Likevel presterer altså politivitne Rosvold i sin vitneforklaring å påstå at jeg har vært «inn og ut av skogen» med en litauer, og dermed til alt overmål antyder at det skjedde flere ganger. Tilfeldig? Vi har passert det stadiet for lenge siden. Aktoratet har bestemt seg, og da må man jo prøve alt.

Tilbake til aktors påstand i prosedyren om at jeg skal ha møtt bakmannen i Spania. En påstand uten andre holdepunkter enn at jeg var i Fuengirola, et av de vanligste reisemål for nordmenn i Spania og førstevalget for ferie i vinterhalvåret hvis man velger Spania. Jeg har vært i Spania to ganger i mitt liv. begge gangene på 1980-tallet. Den første turen var nettopp til Fuengirola i 1984. Det var den beste ferien jeg noensinne har hatt. Jeg traff ingen litauere den gang, heller. Når jeg nå skulle reise våren 2022, var det opplagt hvor jeg ville dra. Jeg trengte sol mot psoriasisen jeg har fått på mine eldre dager.

Det jeg ikke visste, var at hordalendingen var under etterforskning fordi politiet mente å ha identifisert ham som bruker av en kryptert Sky ECC-telefon. Politiet lå på hjul da vi kjørte på ferie. Planen var å kjøre til Spania. Hordalendingen skulle være 2. sjåfør ,så vi kunne holde bilen i gang uten for mange stopp, og for at han med sine akoholprobemer skulle bli tvunget ti å holde seg edru.. Under rettssaken ble det vist bilder av oss tatt av dansk politi etter oppfordring fra Norge. Vi var med andre ord under spaning. Dessverre måtte vi parkere bilen i Holland på grunn av problemer med bremsene. Ventetiden på verkstedet var såpass lang at vi valgte å fly til Spania. På flyplassen i Malaga ble vi praiet av en pirattaxi, som vi i ettertid regner med at var politiets utsendte medarbeider. På merkelig vis ordnet alt seg på det spisestedet vi kom til. Der fikk vi hjelp til leilighet og alt vi trengte. Dette kan nå se ut som et setup. 

Under rettssaken dukket det opp bilder fra mobiltelefonen til den angivelige bakmannen, som jeg nå tviler på er en bakmann – snarere en spaner, informant, provokatør eller agent. Der var et bilde tatt bakfra av min samboer og meg og bilder av våre pass. Hvem tar bilder av folk bakfra og av pass og lagrer dette? Det er, uansett hvordan man ser på det, en fiendtlig handling som på sett og vis indikerer at vi aldri har truffet vedkommende. Mens aktor i sin prosedyre plutselig påstår at jeg har møtt bakmannen. Spekulasjoner i prosedyren fra aktor skal vel helst ikke forekomme, men i denne saken er tydeligvis alt lov. Aktoratet har også glemt uskyldspresumpsjonen som sier at den såkalte bakmannen er uskyldig til det motsatte er bevist. Uskyldspresumpsjon for bakmannen var noe av det første aktoratet nevnte i rettssaken, og det ble understreket at navnet hans ikke skulle nevnes i dommen eller i media.

Slik saken står nå, kan den såkalte bakmannen være produsert av spansk eller litauisk politi som et ledd i spaning og infiltrasjon. Man kan se for seg at norsk politi ikke bare tok kontakt med dansk politi da vi kjørte sørover, men at de også var i kontakt med spansk politi. Vi reiste helt åpent; jeg kjøpte billetter i våre navn og betalte med kort på internett. Telefonen min var avlyttet, og bekreftelse på kjøp av billetter tikket inn. Det ville jo være amatørmessig av norsk politi om de skulle slippe oss her, og det var lettere å spane oss når vi reiste med fly enn med bil. Skandale-etterforskningen reiser flere spørsmål enn den gir svar.

En alvorlig løgn fra politiet var at bakmannen satt fengslet i Litauen, og at norsk politi ikke fikk han utlevert fordi litauisk politi hadde så mye på han at de ikke ville sende han til Norge.

Advokat Nils Christian Nordhus avslørte løgnen i sin utspørring av politivitne Rosvold. Han stilte et meget direkte spørsmål med en klar undertone som sa at Nordhus visste noe. Rosvold bøyer av og sier nå at bakmannen er løslatt fra varetekt mot kausjon på grunn av helseproblemer og er i Spania hos sin familie. 

Nordhus tar tak i dette i sin prosedyre og fremsetter teorien om at bakmannen mest sannsynlig er informant. Nordhus dokumenterer en sak fra Sverige fra noen år tilbake hvor vedkommende var innblandet i en sak som skulle gitt han mange år i fengsel, men hvor han også den gang fikk reise tilbake til Spania. Og nå kommer det frem i vår rettssak at han ser ut til å være innblandet i forsøk på smugling av 50 kg kokain til Storbritannia.

Og Nordhus avslører enda en løgn. Under politvitne Marianne Valen Eides forklaring ba han om forklaring på noen tall i Sky ECC-chatten. Dette ble oppklart, men samtidig ble det også avslørt at politiet satt på råmaterialet de sa de ikke hadde. Nordhus forlangte selvfølgelig å få dette utlevert.

I råmaterialet finnes det store mengder chatter som ikke er dekryptert og som aldri kan dekrypteres, fordi serveren nå er stengt. Politiet påsto at de har fått dekryptert cirka 60% av det opprinnelige råmaterialet. Datakyndige folk ved Nordhus´ kontor satte imidlertid i gang en hurtigutregning av hvor mange prosent som var dekryptert i saken som omhandlet hans klient, og kom til cirka 9%. Det vil si at over 90% av brikkene i dette puslespillet manglet. Det er verdt å nevne at det ble protokollført at Herrebrøden ikke hadde sett på råmaterialet i SKY før i uke 4 under rettssaken.

5 uker med ei gjørme av løgn og omskrivninger av virkeligheten var min opplevelse i denne rettssaken. Jeg lurer litt på om det kan kalles en rettssak; det oppleves mer som en parodi på en rettssak. Det er mildt sagt en følelse av uvirkelighet nå man oppdager at man befinner seg i et Agathe Christie-mysterium som skal løses i retten. 

Jeg må ta med et eksempel til som ikke angår meg i like stor grad, men som forteller noe om nivået på etterforskningen og hvordan aktoratet desperat prøver å sette oss i et dårlig lys.

Hordalendingen hadde en hund som han fikk problemer med naboen på grunn av. Han annonserte at han ville gi den bort på finn.no og fikk en henvendelse fra Haukeli. Han gjorde en avtale med personen som ville overta hunden og kjørte til Haukeli med sin samboer og leverte den. Det han ikke visste var at samme dag ble en litauer arrestert i Notodden med 220 kg hasj som var smuglet inn med småfly fra Danmark til en flyplass på Jarlsberg. I sin forklaring til politiet sier litaueren at planen var å kjøre hasjen til Haukeli, hvor han skulle se etter en hvit, liten varebil med gult varsellys på taket som skulle stå på en parkeringsplass/rasteplass.

Hordalendingen kjørte en rød personbil og hadde samboer og hund med seg. Han leverte hunden og startet på hjemturen. Da han kom til Odda, ringte mannen som hadde mottatt hunden og sa at han hadde ombestemt seg, fordi den ikke gikk med hunden de hadde fra før. Hordalendingen snudde og kjørte tilbake til Haukeli og hentet hunden. Deretter kjørte de hjem.

Alt dette er avklart i vitneforklaringen fra mannen som skulle overta hunden. Telefonutskrifter viser at de kjørte fra Haukeli og tilbake til Odda før de snudde, og at de etter å plukket opp hunden kjørte rett hjem. Dette burde ha stoppet enhver spekulasjon om at hordalendingen var på Haukeli for å plukke opp 220 kg hasj. Feil farge, biltype og manglende varsellys sier jo også sitt. Likevel dukker denne spekulasjonen opp som et virus gjennom alle de 5 ukene rettssaken varte. Til og med i prosedyren til Jørgen Henriksen dukker det opp. Påtalemakten klarte aldri å slippe taket, selv når hypotesen var grundig tilbakevist.

Dette er halmstråene aktoratet tviholder på, fordi de mistet hele grunnlaget for etterforskning av syne da navnet Bjørn Dahl dukket opp på blokka. Politiets hypotese var helt tydelig; Bjørn Dahl måtte være hovedmannen/ sjefen i Norge. Dermed fulgte de ikke sporene Stavanger-mannen fortalte om i sitt første avhør. De drev heller aldri aktiv spaning med skjulte metoder mot han. Faktum er at det er denne mannen som vet mest om hva som faktisk har skjedd og hvem som er hvem. Han har forklart seg om dette. Han har forklart hvem som satte han i kontakt med litauerne og har til og med forklart at han traff den såkalte bakmannen. Han har forklart at han i en diskusjon med arendalsmannen fikk til svar at bakmannen slett ikke var noen bakmann, bare en transportør. På denne tiden bodde den såkalte bakmannen i Arendal og hadde 17 litauere som jobbet for ham i et A/S.

Disse litauerne går igjen i Sky ECC-chatten, og de har alle anonyme kallenavn: Da Vinci, Asiliu, Dzigitas, , Baubimas, Vok, Dzigiter, Vederas, Clugonas, Susitikay, Amoutar, Yalga, Vapse, Xsais, Naci, Volkeris, Rysas og Bardzula. Man kan i Sky ECC- materialet se at store mengder hasj blir omsatt og at store pengebeløp skifter hender. Likevel har politiet i denne saken avgrenset etterforskningen til å omhandle hordalendingen og meg. Stavanger-mannen ble først koblet på ved pågripelsen. Han slapp også varetekt utover første helgen, mens hordalendingen  jeg ble sittende i 2 måneder. Ingen av litauerne og deres norske medhjelpere i Arendal er siktet eller tiltalt. Odda-mannen skal være reist til Columbia (hvis han er i live). 

Litaueren som ble arrestert i Odda med 10 kg hasj og 400 000 kr i biltaket er også tiltalt for ha lastet inn de 220 kg hasj i Danmark i småflyet som smuglet det til Jarlsberg flyplass. Hvorfor ble de ikke arrestert den gang? Mannen som var med han, også en litauer, er identifisert av politiet og ettersøkt av Interpol. Han er vel også i jungelen i Columbia og jobber ved en kokainfabrikk? Flyet som brakte hasjen til Norge, fikk fortsette sin ferd. Og etter å ha vært en tur i Spania og møtt den såkalte bakmannen, flyr mannskapet til England og blir arrestert med 50 kg kokain. Det må være en meget god avtale denne bakmannen har med politiet.

Med dette bakteppet forstår man jo at dette digre puslespillet ikke lot seg pusle, men at det ble nødvendig med tilpasninger. Aktor Herrebrøden startet i innledningen med å si at dette hadde vært et stort puslespill av en sak  https://www.nrk.no/vestland/fem-menn-tiltalt-for-narkosmugling-pa-vestlandet-1.17100774 . Problemet er bare at brikkene passer ikke. Feil arbeidshypoteser må ta mesteparten av skylda for at det nå må spikkes, smis og hamres for å få bitene til å passe i brettet. Når ingenting hjelper prøver man seg med tryllekunster og illusjonisme. Alle krumspringene fra aktoratet s side må jo oppfattes som avledningsmanøvre for å ta oppmerksomheten bort fra de store feilene og hullene som finnes i puslespillet.

Minst 10 årsverk i politiet må ha gått med til etterforskningen, 10 millioner kroner. Likevel sitter de ikke med mer enn de hadde da de arresterte en litauer på Notodden med de 220 kg hasj som var fløyet inn fra Danmark. Politiet har ikke på noen troverdig måte kunnet tilføre Sky ECC- materialet nye, avslørende bekreftelser på noe som helst. Man sitter f.eks. igjen med et stort spørsmål om hvem av 4 likeverdige kandidater som har plassert 94 kg hasj i utmarka på Solås gård. (Det finnes kanskje en 5. også)

Ikke rart at aktor bruker hammer for å få bitene i puslespillet til å passe. Pengene bør jo ikke være bortkastet.